Et anemometer er et instrument som brukes til å måle vindhastighet, og ofte vindretning, i landbruk og meteorologi. Den vanligste typen, koppanemometeret, ble oppfunnet i 1846 av den irske astronomen John Thomas Romney Robinson. Det består av tre eller fire halvkuleformede kopper montert på horisontale armer som roterer rundt en vertikal akse, med rotasjonshastighet proporsjonal med vindhastigheten. Andre design inkluderer vingevindmåler, varmtrådsanemometer, sonisk anemometer og laser-Doppler-anemometer. I landbruket informerer anemometre om vanningsplanlegging, beslutninger om sprøyting med plantevernmidler, drivhusventilasjon, risiko for vinderosjon og plassering av vindskjermer og vindturbiner. Håndholdte modeller er vanlige for feltspeiding, mens faste master logger kontinuerlige data for forskningsstasjoner og presisjonsjordbruksnettverk. Moderne soniske anemometre måler tredimensjonale vindkomponenter og brukes i virvelkovariansstudier av karbon- og vannstrømmer i avlinger. Nøyaktige vinddata hjelper bønder med å unngå sprøytedrift, beskytte sensitive avlinger og optimalisere mikroklimahåndtering i frukthager og vingårder.