Vibrato er en liten, rask variasjon i tonehøyde som brukes til å gi varme og uttrykksfullhet til en vedvarende tone. Strykere produserer den med en kontrollert gyngebevegelse med venstre hånd; blåsere og sangere bruker variasjoner i lufthastighet eller embouchure; noen tangentinstrumenter kan simulere det elektronisk.

Hastigheten og bredden på vibratoen justeres i henhold til musikalsk stil, frasens karakter og personlig smak. Barokk og noen spesialister på tidligmusikk bruker ofte lite eller ingen kontinuerlig vibrato, mens romantiske og senere stiler foretrekker en mer fremtredende oscillasjon. Overdreven eller dårlig kontrollert vibrato kan skjule tonehøyden; velvurdert vibrato forsterker tonen uten å vekke oppmerksomhet.

Å lære å produsere en jevn, sentrert vibrato er et viktig stadium i den tekniske utviklingen for de fleste melodiske instrumenter og for sangere. Instrumentet blir en del av musikerens uttrykksfulle vokabular.

• Rask, liten variasjon i tonehøyde
• Tilfører varme og uttrykk
• Produsert forskjellig på forskjellige instrumenter
• Tilpasset etter stil og smak