Språk lokaliserer hendelser i forhold til taleøyeblikket. Tid er en grammatisk kategori som plasserer en situasjon i tid – vanligvis fortid, nåtid eller fremtid – gjennom verbmorfologi eller hjelpesystemer.

Absolutt tempus forankrer direkte til taletid; relativ tempus forankrer til en annen hendelse. Mange språk kombinerer tempus med aspekt i enkeltformer. Noen markerer bare en fortid/ikke-fortid-deling; andre markerer flere grader av fjernhet.

Tidsfeil er vanlige i skriving på andre språk når systemene er forskjellige. Narrativ og rapportert tale skaper komplekse tidsskiftemønstre. Deskriptive grammatikker illustrerer tider med tidslinjer og autentiske teksteksempler.

• Grammatisk plassering av hendelser i tid
• Vanligvis fortid, nåtid og fremtid
• Uttrykt ved morfologi eller hjelpestoffer
• Samhandler tett med aspektet