En klassisk måte å justere rater på ser på hvordan faktisk erfaring sammenlignes med målet. Skadeforholdsmetoden utvikler indikerte rateendringer ved å sammenligne den erfarne skadeforholdet med den tillatte eller målrettede skadeforholdet. Hvis erfaringen er dårligere enn målet, må ratene øke; hvis de er bedre, kan ratene falle.

Aktuarer bringer tidligere tap ned til nåværende nivå med utviklings- og trendfaktorer, og danner deretter den justerte tapsprosenten. Den indikerte renteendringen er omtrent forholdet mellom justert erfaring og den tillatte tapsprosenten, minus én. Metoden er enkel og mye brukt for klasseklassifiserte linjer.

Troverdighetsvekting med komplementære data forhindrer overreaksjon på dårlig erfaring. Store rentesvingninger kan være begrenset av regulatoriske eller markedsføringsmessige årsaker. Tapsgradsmetoden er fortsatt en grunnleggende teknikk som læres opp til alle prisingsaktuarer og brukes i utallige renterapporter.

• Rateindikasjon basert på erfaring kontra måltapforhold
• Bruker utviklede og trendbaserte historiske tap
• Enkel og mye brukt i prissetting
• Ofte troverdighetsvektet og underlagt grenser