Serif-skrifttyper har små dekorative linjer på slutten av strøkene. Times New Roman, Garamond, Baskerville og Georgia er kjente eksempler. Serifene leder øyet langs en tekstlinje, og det er derfor serifer lenge har dominert boktrykk. Stilen stammer fra romerske inskripsjoner, der utskårne bokstaver naturlig endte med utvidede strøk.

Serif-ansikter finnes i mange varianter. Gammeldagse seriffer som Garamond har myk kontrast og vinklet stress. Overgangsseriffer som Baskerville er mer raffinerte. Moderne seriffer som Bodoni har skarp kontrast mellom tykke og tynne strøk. Slab-seriffer som Rockwell har tunge, ensartede linjer. Hver har en ulik tone, fra klassisk til autoritativ til vennlig. Valget mellom dem avhenger av budskapet.

Vanlige bruksområder

• Bok- og avistekst.
• Formell eller tradisjonell merkevarebygging.
• Overskrifter i redaksjonell design.
• Langformatlesing på skjermer og papir.

Serif er ikke gammeldags. Mange moderne merkevarer bruker serif-skrift for å signalisere arv eller tillit. Valget handler ikke om alder. Det handler om stemme.