Oppløsning måler hvor mye detaljer et bilde inneholder, vanligvis telles i piksler. En skjerm på 1920 x 1080 har litt over to millioner piksler. Et fotografi på 4000 x 3000 har tolv millioner. Flere piksler betyr finere detaljer og større filstørrelser. Begrepet forekommer også i trykte medier, der oppløsning måles i punkter per tomme. En avis kan trykkes med 150 dpi. Et glanset magasin trenger 300 dpi for skarpe fotografier.

Forvirring oppstår fordi skjerm og utskrift bruker forskjellige enheter. Et webbilde med 72 piksler per tomme ser fint ut på en skjerm. Send den samme filen til en skriver, og den vil se myk ut. Tommelfingerregelen for utskrift er 300 dpi i endelig størrelse. For skjermer er det pikseldimensjonene som betyr noe, ikke dpi-tallet, som ofte bare er metadata. Designere som jobber på tvers av begge mediene beholder originaler med høy oppløsning og eksporterer mindre versjoner for nettet.

Praktiske retningslinjer

• Utskrift: 300 dpi ved endelig utskriftsstørrelse.
• Nett: Tilpass pikseldimensjoner til skjermstørrelse.
• Retina-skjermer: eksporter med 2x skarphet.
• Hold originale filer med høy oppløsning arkivert.

Oppløsning er ikke kvalitet i seg selv. Et bilde med høy oppløsning kan fortsatt være uskarpt, dårlig belyst eller dårlig komponert. Men uten nok piksler vil ingen mengde redigering redde det.