DPI måler utskriftsoppløsning. Det står for punkter per tomme. En skriver som bruker 300 punkter per tomme produserer finere detaljer enn en som bruker 72. Tallet er viktig for utskriftskvaliteten. For lavt, og bildet ser pikselert eller hakkete ut. For høyt, og filstørrelsen vokser uten synlig forbedring. For de fleste kommersielle trykksaker er 300 DPI standarden. Aviser skrives ut med lavere oppløsning fordi papiret absorberer blekk. Kunsttrykk kan bruke høyere oppløsninger for maksimal detaljrikdom.

DPI forveksles ofte med PPI, piksler per tomme. PPI beskriver pikseltettheten til et digitalt bilde. DPI beskriver utskriftsoppløsningen til en skriver. De er relaterte, men ikke det samme. Et bilde på 3000 piksler bredt trykt med en bredde på 10 tommer har 300 PPI. Det samme bildet trykt med en bredde på 20 tommer har 150 PPI, noe som kan se mykt ut. Tommelfingerregelen: For utskrift, sikt mot 300 PPI ved den endelige utskriftsstørrelsen. For skjermer spiller PPI mindre rolle. Skjermer har sine egne pikseltettheter. En skjerm med høy oppløsning pakker flere piksler inn i samme fysiske plass. Bildet skaleres for å passe. Oppløsning er bare én faktor i kvalitet. Skarphet, komprimering og kildebildet påvirker alle det endelige resultatet. Et bilde med lav oppløsning kan ikke gjøres høyoppløst ved å øke DPI. Detaljene er ikke der. Oppskalering interpolerer piksler. Det skaper ikke informasjon.

Retningslinjer for løsning

• 300 DPI – standard for kommersiell trykking
• 150 DPI – akseptabelt for stort format sett på avstand
• 72 DPI – skjermoppløsning, ikke utskrift
• 600+ DPI – kunst og arkivtrykk

DPI handler om utskriftskvalitet. Skriverens prikker bestemmer hvor skarpt bildet ser ut. Flere prikker, finere detaljer, større filer.