Et skjema definerer hvordan data er organisert i en database. Det spesifiserer tabeller, kolonner, datatyper, begrensninger og relasjoner. Skjemaet er blåkopien. Databasen er bygningen. Et godt designet skjema gjør spørringer enkle og data konsistente. Et dårlig designet skjema skaper problemer som er vanskelige å fikse senere. Å endre et skjema etter at data finnes krever migreringer som kan ødelegge applikasjoner og ødelegge data.

Skjemaer finnes på forskjellige nivåer. Det konseptuelle skjemaet beskriver forretningsenhetene og deres relasjoner. Det logiske skjemaet legger til detaljer: tabeller, kolonner og nøkler. Det fysiske skjemaet spesifiserer lagring: filgrupper, indekser og partisjoner. Hvert nivå betjener et annet publikum. Forretningsanalytikere forstår det konseptuelle skjemaet. Utviklere jobber med de logiske og fysiske. I noen databaser håndheves skjemaet strengt. I andre er det fleksibelt. Dokumentdatabaser har ofte ingen håndhevet skjema i det hele tatt. Applikasjonen definerer strukturen. Denne fleksibiliteten fremskynder utviklingen, men flytter ansvaret til applikasjonen. Uten skjemahåndhevelse kommer dårlige data lett inn. Databasen godtar hva applikasjonen sender. Et skjema er en kontrakt. Det sier hvordan dataene ser ut og hvilke regler de følger. Å bryte kontrakten ødelegger alt som er bygget på det.

Skjemakomponenter

• Tabeller – enheter i datamodellen
• Kolonner – attributter med datatyper
• Nøkler – primærnøkler og fremmednøkler
• Begrensninger – regler for gyldige data
• Indekser – strukturer for spørringsytelse
• Visninger – lagrede spørringer presentert som tabeller

Et skjema er en plan. Uten den er databasen en haug med data uten struktur.