Bolting fester strukturelle komponenter ved hjelp av bolter og muttere. Det er en av de viktigste metodene for å koble sammen stålelementer. En bolt går gjennom hull i to eller flere plater, og en mutter strammer den for å klemme platene sammen. Forbindelsen overfører last gjennom friksjon, lager eller spenning, avhengig av bolttype og design. Boltede forbindelser kan monteres i felten, inspiseres og om nødvendig tas fra hverandre. Det er derfor de er vanlige i stålkonstruksjon.

Bolter finnes i flere kvaliteter og typer. A325 og A490 er høyfaste konstruksjonsbolter som brukes i stålrammer. De strammes til en spesifisert spenning, ofte ved hjelp av en momentnøkkel eller en muttertrekker. Ankerbolter støpes inn i betong for å holde søyler og utstyr. Øyebolter og U-bolter tjener spesialiserte formål. Boltens diameter, lengde, gjenger og belegg spesifiseres av ingeniøren.

Boltede forbindelser har fordeler fremfor sveisede. De er raskere å montere. De krever ikke sertifiserte sveisere. De kan inspiseres visuelt. De kan håndtere liten feiljustering gjennom overdimensjonerte eller slissede hull. Men de kan løsne under vibrasjon, så de kan trenge låseskiver eller gjengelåsemiddel. Og de kan svikte i skjær eller spenning hvis de er for små. Forbindelsen er bare så sterk som den svakeste komponenten, og det er ofte bolten som er den.