Et Steadicam er en stabiliserende rigg som tillater jevn håndholdt kamerabevegelse. Den ble oppfunnet av Garrett Brown i 1975 og vant en Oscar. Riggen bruker et system av fjærer, gimbaler og motvekter for å isolere kameraet fra operatørens kropp. Operatøren bruker en vest og en arm som holder kameraet. Kameraet flyter, balansert og jevnt. Steadicam lar kameraet bevege seg gjennom rommet, opp trapper, rundt hjørner og gjennom folkemengder, uten risting fra et håndholdt kamera eller begrensningen fra en dollybane.

Steadicam revolusjonerte filmkunsten. Den ble først brukt i Bound for Glory og Rocky, men den mest berømte tidlige bruken var i The Shining, hvor den gled gjennom korridorene på Overlook Hotel. Den ble brukt i Goodfellas til det berømte Copacabana-opptaket, og i Children of Men til de lange, oppslukende opptakene. Steadicam lar kameraet være en karakter, som beveger seg gjennom verden med skuespillerne. Det skaper en følelse av fordypning og kontinuitet.

Steadicam krever en dyktig operatør. Riggen er tung og delikat. Operatøren må balansere kameraet, kontrollere bevegelsen og komponere bildet. Det tar årevis med øvelse å mestre. Steadicam er ikke den eneste stabiliseringsriggen. Det finnes også gimbaler, som Ronin og MōVI, som bruker motorer i stedet for fjærer. Men Steadicam er fortsatt et standardverktøy. Det er en vakker maskin. Det er også en fysisk bragd.