En film blir spilt inn. Opptakene redigeres. Deretter graderes fargene. Fargegradering er prosessen med å endre og forbedre fargen i en film. Det er ikke det samme som fargekorrigering, som retter opp feil og sørger for at bildene matcher. Gradering er kreativt. Det setter stemningen, definerer utseendet og støtter historien. En varm grad føles nostalgisk. En kald grad føles klinisk. En desaturert grad føles dyster. Fargepaletten er en del av historiefortellingen.

Prosessen bruker programvare som DaVinci Resolve, Baselight eller Adobe Premiere. Fargeleggeren justerer skygger, mellomtoner og høylys. De endrer fargetone, metning og lysstyrke. De kan bruke en oppslagstabell, eller LUT, for å gi opptakene et bestemt utseende. De kan isolere en farge, som en rød kjole, og få den til å poppe. De kan lage en delt tone, med varme høylys og kalde skygger. Verktøyene er kraftige, og valgene er uendelige.

Fargegradering er ofte usynlig. Når det fungerer, legger ikke publikum merke til det. De føler bare stemningen. Når det mislykkes, ser filmen glorete eller flat ut. Kolorist samarbeider med filmfotografen og regissøren for å definere utseendet. Det er et samarbeidende håndverk, og det skjer etter innspillingen, i mørket i graderingsrommet.