Et svart hull er et område i romtiden hvor tyngdekraften er så sterk at ingenting kan unnslippe, ikke engang lys. Grensen kalles hendelseshorisonten. Kryss den, og det er ingen vei tilbake. Begrepet ble laget på 1960-tallet, men ideen går tilbake til 1700-tallet, da John Michell og Pierre-Simon Laplace uavhengig av hverandre foreslo objekter så massive at lys ikke kunne unnslippe dem.

Sorte hull dannes når massive stjerner kollapser på slutten av livet sitt. Kjernen imploderer, og hvis den er tung nok, kan ingen kjent kraft stoppe kollapsen. Resultatet er en singularitet, et punkt med uendelig tetthet, omgitt av en hendelseshorisont. Sorte hull med stjernemasse er noen ganger solens masse. Supermassive sorte hull, med millioner til milliarder av solmasser, befinner seg i sentrum av de fleste galakser, inkludert vår egen.

De er ikke helt svarte. Materie som faller inn danner en akkresjonsskive som stråler sterkt. I 2019 tok Event Horizon Telescope det første bildet av skyggen til et svart hull i galaksen M87. I 2015 oppdaget LIGO gravitasjonsbølger fra to sorte hull som slo seg sammen, noe som bekreftet en forutsigelse fra generell relativitetsteori som var et århundre gammel.