Fiskeredskaper er sjelden perfekt selektive. I tillegg til målartene fanger garn, line og trål ofte sjøpattedyr, sjøfugl, skilpadder og ikke-kommersiell fisk. Denne utilsiktede fangsten kalles bifangst.

Noe bifangst kastes i havet, ofte dødt eller døende; noe beholdes og selges. De økologiske kostnadene kan være høye, spesielt for arter med langsom reproduksjon som hai, rokker og albatrosser. Enkelte fiskerier har historisk sett kastet mer biomasse enn de beholdt, noe som har ført til forvaltningsreformer.

Tekniske løsninger inkluderer skilpaddeutelukkende utstyr, fugleskremselsnører, sirkelkroker og romlige avsperringer i sanntid. Sertifiseringsprogrammer og importforskrifter krever i økende grad påviselige reduksjoner i bifangst. Overvåking gjennom observatører og elektroniske systemer er avgjørende for å måle fremgang. Fullstendig eliminering er vanskelig, men betydelige reduksjoner er oppnåelige med eksisterende verktøy og insentiver.

• Ikke-målarter fanget under fiske
• Kan inkludere pattedyr, fugler, skilpadder og fisk
• Ofte kastet død eller døende
• Redusert av modifikasjoner og styring av utstyr