Staccato betyr å spille toner korte og løsrevet, slik at hver av dem er atskilt av en kort stillhet. Notasjonen er en prikk plassert over eller under notehodet. Den nøyaktige graden av korthet avhenger av tempoet, stilen og instrumentet.

Staccato-artikulasjon skaper en følelse av letthet, presisjon eller rytmisk energi. Den står i kontrast til legato, der toner er koblet sammen. På forskjellige instrumenter varierer de tekniske metodene for å produsere staccato: strykere bruker kontrollerte buestrøk, blåsere bruker tungeslag, pianister slipper tangentene raskt.

Komponister markerer staccato for å forme karakter og for å tydeliggjøre raske passasjer. Overdreven staccato kan høres hakkete ut; utilstrekkelig separasjon kan gjøre den tiltenkte effekten uskarp. Dyktige utøvere justerer lengden på staccato-tonene slik at musikken forblir uttrykksfull snarere enn mekanisk.

• Kort, løsrevet spillestil
• Markert med en prikk over eller under noten
• Motsatt av legato
• Skaper letthet og rytmisk klarhet