Inntekt er penger mottatt fra arbeid, investeringer eller andre kilder. Lønn er den vanligste formen. Renter, utbytte, husleie og kapitalgevinster teller også. Myndigheter samler inn inntektsdata for å beregne skatter og måle økonomisk helse. Husholdninger bruker inntekt til å dekke utgifter og bygge opp sparing. Inntektskildene former økonomisk stabilitet. Én enkelt lønn er skjør. Flere inntektsstrømmer er mer robuste.

Økonomer skiller mellom flere typer. Arbeidsinntekt kommer fra arbeidskraft. Passiv inntekt kommer fra investeringer eller utleie av eiendom med minimal aktiv innsats. Porteføljeinntekt kommer fra utbytte, renter og kapitalgevinster. Disponibel inntekt er det som gjenstår etter skatt. Diskresjonær inntekt er det som gjenstår etter skatt og nødvendige utgifter. Hvert mål forteller en annen historie om økonomisk fleksibilitet.

Inntektsulikheten har økt i mange land. Topplønnsmottakernes andel har økt. Medianlønnen har stagnert i noen økonomier til tross for generell vekst. Årsakene er omdiskuterte: teknologi, globalisering, skattepolitikk og synkende fagforeningsmedlemskap spiller alle en rolle. Inntektsmobilitet er også viktig. Et samfunn med høy mobilitet gir håp. Et samfunn med lav mobilitet binder folk fast. Inntekt er mer enn et tall. Den former muligheter, helse og livsutfall.

Vanlige typer

• Opptjent inntekt
• Passiv inntekt
• Porteføljeinntekt
• Disponibel inntekt
• Diskresjonær inntekt