Et virus fester seg til en fil eller et program og sprer seg når filen kjører. Det trenger en vert. Det trenger en bruker for å kjøre den infiserte filen. Det er forskjellen mellom et virus og en orm. En orm sprer seg av seg selv. Et virus haiker. De første virusene spredte seg via disketter. Senere virus spredte seg via e-postvedlegg, makroaktiverte dokumenter og piratkopiert programvare. Mekanikken endret seg. Prinsippet gjorde det ikke.

Virus gjør mange ting. Noen er rampestreker som viser meldinger eller ødelegger filer. Noen stjeler data. Noen åpner bakdører for annen skadelig programvare. Noen er polymorfe, og endrer koden sin for å unngå signaturdeteksjon. Filinfektører legger seg til kjørbare filer. Makrovirus lever i dokumenter og sprer seg når dokumentet åpnes. Oppstartssektorvirus infiserer oppstartskoden til en disk. Hver type har sin egen oppførsel og sine egne deteksjonsutfordringer. Moderne antivirusverktøy fanger kjente virus med signaturer og ukjente med atferdsanalyse. Men virus er mindre vanlige enn de pleide å være. Løsepengevirus, trojanere og phishing har tatt deres plass. Kategorien er fortsatt viktig fordi teknikkene vedvarer. En ondsinnet makro i et regneark er fortsatt et virus, og den fungerer fortsatt.

Virustyper

• Filinfiserer – legger seg til kjørbare filer
• Makrovirus – lever i dokumenter, kjører når det åpnes
• Boot sektorvirus – infiserer oppstartskode
• Polymorf virus – endrer kode for å unngå deteksjon
• Flerpartsvirus – infiserer flere mål

Et virus er skadelig programvare med en vert. Fjern verten eller blokker kjøringen, og viruset kan ikke spre seg.