Tetningsmiddel fyller hull for å hindre luft- eller vannpassasje. Det er et fleksibelt materiale som fester seg til overflater og herder for å danne en tetning. Det brukes rundt vinduer, dører, rør og skjøter. Det er forskjellig fra fugemasse, selv om begrepene ofte brukes om hverandre. Fugemasse er vanligvis akryl eller lateks og kan overmales. Tetningsmiddel er vanligvis silikon, polyuretan eller butyl og er mer holdbart og fleksibelt. Tetningsmiddel brukes der det forventes bevegelse. Fugemasse brukes der bevegelsen er minimal.

Tetningsmidler finnes i flere kjemiske varianter. Silikonforsegling er fleksibel, vanntett og holdbar. Den brukes på bad, kjøkken og utendørs. Polyuretanforsegling er sterk og slitesterk. Den brukes i betongskjøter og bilindustrien. Butylforsegling er klebrig og permanent. Den brukes i tak og takrenner. Akrylforsegling er overmalbar og enkel å rengjøre. Den brukes innendørs. Hver har sin egen vedheft, herdetid og bevegelsesevne. Valget avhenger av underlaget, eksponeringen og bevegelsen.

Påføring av tetningsmiddel krever forberedelse. Fugen må være ren, tørr og fri for gammelt tetningsmiddel. En støttestang kan settes inn for å kontrollere dybden og la tetningsmidlet bevege seg. Tetningsmidlet påføres med en pistol og formes til en glatt fugestreng. Fugestrengen må være konkav for å tillate bevegelse. En konveks fugestreng vil flasse av. Tetningsmidlet må herde før det utsettes for vann. Herdetiden avhenger av kjemisk sammensetning og fuktighet. Tetningsmiddel er en liten del av konstruksjonen. Det er en kritisk del av ytterhuden. En sprekke som ikke er tett, er en lekkasje som venter på å skje.