Et målebånd er en fleksibel linjal som brukes til å måle avstander på stedet. Det er et av de vanligste verktøyene i byggebransjen. Båndet er en tynn stripe av metall eller glassfiber med markeringer i tommer, fot, centimeter eller meter. Det trekkes inn i et etui med en fjær. En låsemekanisme holder båndet utstrakt. En krok i enden griper tak i kanten av en overflate. Båndet er bærbart, slitesterkt og nøyaktig. Det er det første verktøyet en snekker rekker etter.

Målebånd finnes i flere lengder. Et 16-fots bånd er standard for snekring. Et 25-fots bånd er vanlig for innramming. Et 35-fots bånd brukes til større oppsett. Et 100-fots bånd, også kalt et langt bånd, brukes til arbeid på byggeplassen. Bladbredden varierer. Et bredere blad stikker seg lenger ut uten å bøye seg. Et smalere blad passer inn i trange rom. Merkingene varierer også. Noen bånd har brøkmerkinger. Noen har metriske og britiske mål. Noen har en magnetisk krok. Noen har et blad med nylonbelegg for holdbarhet.

Nøyaktigheten til målebåndet avhenger av teknikk. Kroken er utformet for å kompensere for sin egen tykkelse. Når man måler fra en kant, griper kroken tak. Når man måler fra et merke, glir kroken. Brukeren må trekke båndet stramt og lese merket i øyehøyde. Et hengende bånd gir en lang måling. Et vridd bånd gir en kort. Båndet må holdes rent og tørt. Et rustent bånd er vanskelig å lese. Målebåndet er et enkelt verktøy. Det er også et presisjonsinstrument. Hele bygningen er avhengig av det.