Filmkritikk er analyse og evaluering av filmer utført av profesjonelle anmeldere. Det er ikke det samme som en anmeldelse, som primært er en forbrukerguide. Kritikk går dypere. Den undersøker filmens temaer, stil, struktur og kulturelle kontekst. Den plasserer filmen i en tradisjon, sammenligner den med andre verk og tolker dens betydning. Det er en tolkningshandling, ikke bare en vurdering.

Filmkritikk har en lang historie. Tidlige kritikere som Béla Balázs og Rudolf Arnheim skrev om film som kunstform. De franske kritikerne av den nye bølgen, inkludert André Bazin, François Truffaut og Jean-Luc Godard, ble selv filmskapere. Pauline Kael, Roger Ebert og Andrew Sarris brakte kritikk til et bredere publikum. Hver av dem hadde en særegen stemme og en særegen tilnærming. Noen fokuserte på estetikk. Noen fokuserte på politikk. Noen fokuserte på underholdning.

Filmkritikk er i endring. Tradisjonelle aviser og magasiner har kuttet ned på kritikerstaben. Nettpublikasjoner, podkaster og videoessays har fylt noe av gapet. Rotten Tomatoes samler anmeldelser til én poengsum, noe noen hevder reduserer kritikken til et tall. Men seriøs kritikk finnes fortsatt. Den er skrevet av folk som elsker film og ønsker å forstå den dypere. Det er en samtale om hva film betyr og hvorfor de er viktige.