En mikrofluidisk enhet flytter ørsmå mengder væske gjennom kanaler mindre enn en millimeter. En dråpe blod, noen få celler, en pikoliter reagens. Skalaen er liten, men fordelene er store. Mindre prøve, mindre reagens, raskere reaksjoner og presis kontroll. Mikrofluidikk er rørleggerarbeidet til lab-on-a-chip-enheter og et voksende felt i seg selv.

Fysikken i små skalaer er annerledes. Laminær strømning dominerer, noe som betyr at væsker beveger seg i parallelle lag uten turbulens. Diffusjon er rask fordi avstandene er korte. Overflatespenning er viktig. Elektrokinetikk kan bevege væsker uten pumper. Disse egenskapene muliggjør presis kontroll og nye funksjoner. Dråpemikrofluidikk genererer for eksempel tusenvis av ensartede dråper per sekund for høykapasitetsscreening.

Mikrofluidikk brukes i diagnostikk, der en dråpe blod kan analyseres for flere markører. Det brukes i DNA-sekvensering, der mikrofluidiske brikker forbereder biblioteker og amplifiserer DNA. Det brukes i legemiddelutvikling, der celler dyrkes og testes på brikke. Det brukes i organ-på-en-brikke-enheter som modellerer menneskelig vev. Det brukes i kjemi, der reaksjoner utføres i dråper.

Feltet er tverrfaglig og kombinerer ingeniørfag, fysikk, kjemi og biologi. Enhetene er ofte laget av polydimetylsiloksan, en fleksibel polymer, ved bruk av myk litografi. Teknologien er fortsatt under modning, men potensialet er bredt.