Et rutingsnummer er en ni-sifret kode som identifiserer en bank i USA. Den vises på sjekker, innskuddskvitteringer og i nettbank. Den brukes til å rute elektroniske betalinger, som direkte innskudd og ACH-overføringer, til riktig bank. Uten den ville ikke betalingssystemet vite hvor pengene skal sendes.

Nummeret har en struktur. De to første sifrene identifiserer Federal Reserve-distriktet. De neste fire identifiserer den spesifikke banken. Det siste sifferet er et kontrollsiffer, beregnet fra de andre, som lar programvare fange opp skrivefeil. American Bankers Association tildeler rutingsnumre og vedlikeholder registeret. En bank kan ha flere rutingsnumre for forskjellige formål, for eksempel papirsjekker, elektroniske overføringer og bankoverføringer.

Rutingsnumre er ikke det samme som kontonumre. Rutingsnummeret identifiserer banken. Kontonummeret identifiserer den spesifikke kontoen. Begge er nødvendige for en elektronisk overføring. På en sjekk er rutingsnummeret det første settet med sifre nederst, etterfulgt av kontonummeret og sjekknummeret.

Rutingsnumre er offentlige, i motsetning til kontonumre. De er trykt på sjekker og publisert på bankenes nettsteder. Men svindlere bruker dem til å lage falske sjekker og phishing-e-poster. Kunder bør bekrefte enhver forespørsel om bankdetaljer og aldri dele kontonumre eller passord som svar på uønskede meldinger.