Galakser sprer seg ikke jevnt gjennom universet. De klumper seg sammen i grupper og galaksehoper, og galaksehoper klumper seg sammen i superhoper. En superhop er en av de største strukturene i universet, en enorm samling av galaksehoper bundet sammen av tyngdekraften. Melkeveien er en del av Laniakea-superklyngen, som inneholder omtrent 100 000 galakser og strekker seg over 500 millioner lysår.

Superhoper er ikke gravitasjonsbundet på samme måte som galaksehoper. De utvider seg med universet, og medlemshopene deres vil etter hvert drive fra hverandre. De holdes løst sammen av mørk materie og gravitasjonspåvirkningen fra nærliggende superhoper. Grensene mellom superhoper er ikke skarpe. De er definert av galaksenes strømning mot gravitasjonssentre.

Den største kjente superhopen er Hercules-Corona Borealis-muren, som strekker seg over omtrent 10 milliarder lysår. Strukturer som er så store er vanskelige å forklare med dagens kosmologiske modeller, som forutsier at universet burde være mer ensartet på de største skalaene. Avviket er et aktivt forskningsområde.

Superhoper er nyttige for å studere mørk materie og mørk energi. Fordelingen og bevegelsen deres avslører hvordan gravitasjon og ekspansjon konkurrerer på de største skalaene. De er de største knutene i det kosmiske nettet.