Dryppvanning, også kalt vedlikeholdsvanning, er et system som leverer vann direkte til planterøttene gjennom et nettverk av rør, slanger og emittere, dråpe for dråpe. Det ble utviklet tidlig på 1900-tallet, med betydelige fremskritt innen plastemittere på 1960-tallet av den israelske ingeniøren Simcha Blass, hvis arbeid bidro til å gjøre teknologien kommersielt levedyktig. Dryppsystemer kan redusere vannforbruket med 30–70 prosent sammenlignet med flom- eller sprinklervanning ved å eliminere fordampning og avrenning og levere vann presist til rotsonen. De er mye brukt til grønnsaker, frukthager, vingårder, drivhusavlinger og radavlinger, spesielt i tørre områder. Komponentene inkluderer en vannkilde, pumpe, filtre, hovedledninger, delledninger og dryppbånd eller -rør med emittere. Gjødsling – injeksjon av næringsstoffer i dryppsystemet – er en vanlig følgepraksis. Utfordringer inkluderer tilstopping av emittere, startkostnader og behovet for filtrering og vedlikehold. Dryppvanning er et viktig verktøy for å forbedre vannforbrukseffektiviteten i landbruket.