Aksonet er den lange, slanke utstikkeren på et nevron som fører elektriske signaler bort fra cellekroppen mot andre nevroner, muskler eller kjertler. Det er nevronets transmisjonslinje.

De fleste nevroner har et enkelt akson som kan forgrene seg nær enden til flere terminaler. Membranen i aksonet er spesialisert for rask forplantning av aksjonspotensialer. I mange virveldyrnevroner isolerer en myelinskjede – dannet av gliaceller – aksonet og lar impulsen hoppe mellom Ranvier-nodene, noe som øker hastigheten betraktelig. Lengden på aksonene varierer enormt: noen er mindre enn en millimeter; aksonene som går fra ryggmargen til tærne kan være mer enn en meter lange.

Ved aksonterminalene omdannes det elektriske signalet til et kjemisk signal. Nevrotransmitteren frigjøres i den synaptiske kløften og binder seg til reseptorer på den neste cellen. Skade på aksoner – enten det er ved traume, demyeliniserende sykdom eller toksisk eksponering – avbryter kommunikasjonen og kan forårsake varige mangler.

Hver melding som går fra en del av nervesystemet til en annen, reiser, på et tidspunkt, langs et akson.