Datakomprimering reduserer filstørrelsen. Mindre filer tar mindre lagringsplass, flyttes raskere over nettverk og koster mindre å lagre. Avveiningen er beregning. Komprimering og dekomprimering tar CPU-tid. Målet er å spare mer lagringsplass og båndbredde enn du bruker på behandling. For de fleste brukstilfeller fungerer matematikken.

Komprimering finnes i to former. Tapsfri komprimering bevarer hver eneste del av de originale dataene. ZIP-filer, PNG-bilder og FLAC-lyd bruker tapsfrie metoder. Tapsfylt komprimering forkaster informasjon som mennesker sannsynligvis ikke vil legge merke til. JPEG-bilder, MP3-lyd og H.264-video bruker tapsfylte metoder. Kvalitetstapet er reelt, men ofte umerkelig ved rimelige innstillinger. Valget avhenger av brukstilfellet. Medisinske bilder trenger tapsfri komprimering fordi hver piksel teller. Et markedsføringsbilde kan tolerere tapsfylt komprimering fordi betrakteren ikke vil legge merke til det. Komprimeringsalgoritmer utnytter mønstre. Gjentatte sekvenser, vanlige tegn og forutsigbare strukturer blir alle kodet mer effektivt. Tilfeldige data komprimeres ikke. Det er derfor krympet ikke krympet filer og allerede komprimerte medier ytterligere. Algoritmen finner ingenting å utnytte. Entropi er grensen.

Kompresjonstyper

• Tapsfri – nøyaktig rekonstruksjon, større filer
• Tapsfylt — omtrentlig rekonstruksjon, mindre filer
• Strømming – komprimerer data når de ankommer
• Ordbokbasert – erstatter gjentatte mønstre med referanser

Komprimering er et yrke. Lagring og båndbredde på den ene siden. Kvalitet og beregning på den andre. Velg balansen som passer jobben.