En rollefigur ser på noe. Det neste opptaket viser hva de ser. Det er et synspunktopptak, eller POV. Det viser publikum hva rollefiguren ser på, fra rollefigurens perspektiv. Det skaper identifikasjon, spenning og fordypning. Publikum ser gjennom rollefigurens øyne. De deler rollefigurens opplevelse. Det er et av de kraftigste verktøyene i film.

POV-bildet brukes ofte i skrekk. Morderen forfølger offeret, og kameraet blir morderens øyne. Publikum ser offeret fra morderens perspektiv, noe som skaper frykt. Det brukes i action, der kameraet blir heltens øyne mens de løper, hopper og slåss. Det brukes i drama, der kameraet blir karakterens øyne når de ser på en kjær person, et brev eller et minne. POV-bildet skaper intimitet. Det setter publikum inni karakteren.

POV-opptaket innledes vanligvis av et opptak der karakteren ser verden. Dette opptaket etablerer hvem sitt synspunkt det er fra. Deretter viser POV-opptaket hva de ser. Sekvensen kalles et shot-reverse shot-mønster. Det er en grunnleggende teknikk i filmspråk. POV-opptaket er ikke alltid bokstavelig. Det kan være subjektivt, og vise hva karakteren forestiller seg eller husker. Det kan være forvrengt, og vise et beruset eller dopet perspektiv. Det kan brukes til komedie, og vise en karakters overdrevne syn på verden. POV-opptaket er et vindu inn i karakterens sinn.