Frekvens er antallet komplette bølgelengder som passerer et gitt punkt i løpet av en gitt tid. I lyd bestemmer den tonehøyde; i lys bestemmer den fargetone.

For auditive stimuli måles frekvensen i hertz (sykluser per sekund). Lavfrekvente bølger høres som lave toner; høyfrekvente bølger som høye toner. Det hørbare området for unge mennesker går omtrent fra 20 Hz til 20 000 Hz, med størst følsomhet i de midtre frekvensene som bærer tale. Basilarmembranen i cochlea utfører en frekvensanalyse: forskjellige regioner reagerer maksimalt på forskjellige frekvenser, og gir stedskoden for tonehøyde.

I synet refererer frekvens til de elektromagnetiske bølgene i lys. Høyere frekvenser (kortere bølgelengder) fremstår som blå eller fiolette; lavere frekvenser fremstår som røde. Det synlige spekteret er et smalt bånd innenfor det mye bredere elektromagnetiske spekteret.

Frekvens er en fysisk egenskap ved bølgen. Tonehøyde og fargetone er de psykologiske opplevelsene som nervesystemet konstruerer ut fra den.