De samlede forsikringsgrensene gjelder ikke alltid likt. En delgrense er et lavere maksimalt dekningsbeløp som gjelder for en bestemt kategori av tap, sted eller fare innenfor en større forsikringsgrense. Når delgrensen er oppbrukt, er ingen ytterligere betaling tilgjengelig for den kategorien, selv om den samlede grensen forblir.

Flom, jordskjelv, muggsopp og visse ansvarsrisikoer har ofte undergrenser. Denne metoden lar forsikringsselskaper tilby bred dekning samtidig som de begrenser akkumuleringsrisikoen for spesielt volatile eller katastrofale farer. Forsikringstakere må lese erklæringene og påtegningene nøye for å identifisere alle undergrenser som gjelder.

Når et tap treffer en delgrense, kan den forsikrede stå overfor et betydelig gap i uforsikret forsikring. Høyere delgrenser eller separat egenandel kan lukke dette gapet med ekstra kostnad. Tydelig planlegging av delgrenser på deklarasjonssiden reduserer senere tvister om tilgjengelig dekning.

• Lavere dekningsgrense for en spesifikk tapstype
• Gjelder innenfor en høyere total polisegrense
• Vanlig for katastrofe- og spesialeksponeringer
• Kan skape uforsikrede hull hvis det overses