Biometri autentiserer deg gjennom hva du er. Et fingeravtrykk, et ansikt, en iris, et stemmeavtrykk eller måten du skriver på. I motsetning til et passord kan du ikke glemme det eller skrive det på en klistrelapp. I motsetning til en token kan du ikke legge det igjen hjemme. Denne bekvemmeligheten er grunnen til at fingeravtrykkslesere og ansiktsopplåsing finnes på nesten alle telefoner. De samme egenskapene gjør biometri attraktiv for høysikkerhetsfasiliteter og grensekontroll.

Biometri er ikke perfekt. Et fingeravtrykk kan løftes fra et glass og replikeres. Ansiktsgjenkjenning kan lures av et fotografi eller en maske i noen implementeringer. Stemme kan tas opp og syntetiseres. Liveness-deteksjon hjelper, og krever et blunk, en bevegelse eller en puls. Det større problemet er varighet. Du kan endre et kompromittert passord. Du kan ikke endre fingeravtrykket ditt. Hvis en biometrisk database lekker, er skaden permanent. Det er derfor de fleste systemer lagrer en matematisk mal i stedet for et råbilde, og hvorfor biometri vanligvis fungerer som én faktor blant flere i stedet for den eneste kontrollen. Hensyn til personvern er også viktige. Noen jurisdiksjoner begrenser biometrisk innsamling, og ansatte har skjøvet tilbake tidsklokker for fingeravtrykk. Teknologien fungerer. Styringen tar fortsatt igjen det tapte.

Biometriske modaliteter

• Fingeravtrykk – billig, nøyaktig, bredt distribuert
• Ansiktsgjenkjenning – praktisk, fungerer på avstand
• Iris-skanning – svært nøyaktig, krever samarbeid
• Stemme – nyttig for telefonbasert verifisering
• Atferd – tastetrykkdynamikk, gange, kontinuerlige kontroller

Biometri er praktisk og vanskelig å dele. Det er nettopp derfor det trenger en reserve når det feiler.