Preging skaper nye tokens eller mynter på en blokkjede. Ordet kommer fra fysisk myntproduksjon, der metall stemples inn i en mynt. Innen krypto skjer preging på flere måter. En proof-of-work-kjede preger nye mynter som blokkbelønninger. En proof-of-stake-kjede preger mynter som staking-belønninger. En smartkontrakt preger tokens når noen kaller mint-funksjonen. En NFT preges når en kunstner publiserer et nytt verk på kjeden.

Reglene for preging avhenger av protokollen. Bitcoins tilbud er begrenset til 21 millioner, og pregingen avtar hvert fjerde år til den stopper. Ethereums tilbud er ikke begrenset, men gebyrbrenning kan oppveie nyutstedelse. ERC-20-tokens preges i henhold til hvilken logikk utvikleren har skrevet. Noen har en hard grense. Noen preger uendelig. Noen har en pregfunksjon som bare eieren kan kalle. Det siste mønsteret er en sentraliseringsrisiko. Hvis én lommebok kan prege et ubegrenset antall tokens, har ingen knapphetsgaranti for tokenet. Les kontrakten før du kjøper. Pregfunksjonen forteller deg mye om prosjektet.

Myntverk i praksis

• Blokkbelønninger — nye mynter preget for gruvearbeidere eller validatorer
• Token-pregning – smart kontrakt oppretter nye tokens
• NFT-mynting – publisering av et unikt digitalt aktivum på kjeden
• Mint-funksjon – kontraktskode som kontrollerer forsyning

Preging er ikke alltid inflasjonsdrivende. Brenning kan oppveie utstedelsen. Nettoeffekten avhenger av protokollens design.