En wipe er en overgang der ett skudd erstatter et annet ved å bevege seg over bildet. En linje eller en form beveger seg over skjermen og avslører det nye bildet bak den. Wipe-effekten er en synlig overgang. I motsetning til et kutt, som er øyeblikkelig, eller en oppløsning, som er gradvis, er wipe-effekten en bevegelig grense. Det er et stilistisk valg, ofte brukt for en spesifikk effekt. Det kan være lekent, dramatisk eller datert, avhengig av konteksten.

Viskingen har mange varianter. En horisontal visking beveger seg fra venstre til høyre eller fra høyre til venstre. En vertikal visking beveger seg opp eller ned. En diagonal visking beveger seg i en vinkel. En irisvisking lukker eller åpner en sirkel. En formvisking bruker en spesifikk form, som en stjerne eller et nøkkelhull. Valget av visking påvirker betydningen. En rask visking føles energisk. En langsom visking føles bevisst. En harde kantvisking føles mekanisk. En myk kantvisking føles mildere.

Viskingen var populær i klassisk Hollywood og i Star Wars-filmene, hvor George Lucas brukte den til å etterligne seriene fra 1930- og 1940-tallet. Den er mindre vanlig i dag, hvor kutt og oppløsninger dominerer. Men den brukes fortsatt, ofte for komisk eller nostalgisk effekt. Viskingen er en påminnelse om at overganger ikke er nøytrale. De bærer mening. De former hvordan publikum opplever passasjen fra en scene til den neste.