En panorering er en kamerabevegelse som roterer horisontalt på en fast akse. Kameraet holder seg på ett sted og dreier til venstre eller høyre. Det er en av de enkleste og vanligste kamerabevegelsene. Den kan følge et motiv i bevegelse, avsløre en ny del av scenen eller koble sammen to elementer i bildet. En langsom panorering kan være meditativ. En rask panorering kan være desorienterende. Hastigheten og retningen på panoreringen former effekten.

Panoreringen brukes ofte til å etablere en lokasjon. Kameraet starter på én detalj og panorerer over for å avsløre den bredere scenen. Den brukes til å følge en karakter mens de går eller løper. Den brukes til å vise en samtale mellom to personer, og panorere fra den ene til den andre. Den brukes i sport for å spore ballen. Den brukes i skrekk for å avsløre noe som ikke var der før. Panoreringen er et allsidig verktøy.

Panorering er ikke det samme som et sporingsbilde, som beveger kameraet gjennom rommet. En panorering roterer kameraet på plass. Forskjellen er viktig. En panorering holder kameraet i en fast avstand fra motivet. Et sporingsbilde endrer avstanden. Begge skaper bevegelse, men de skaper forskjellige effekter. En panorering er enklere og billigere. Den krever bare et stativ med et fluidhode. Et sporingsbilde krever en dolly eller et Steadicam. Panorering er grunnlaget for kamerabevegelse.