Et isobarisk diagram viser atmosfæriske trykkmønstre over en region ved hjelp av isobarer. Disse kartene er standardverktøyet for å visualisere overflateværsystemer og vindene de driver.

Analytikere plotter havnivåtrykkverdier fra hundrevis av stasjoner og tegner deretter isobarene som passer best til dataene. Det resulterende diagrammet viser plasseringen av høye temperaturer, lave temperaturer, daler og rygger. Fronter legges ofte til i det samme diagrammet fordi de samhandler tett med trykkfeltet.

Loser, sjøfolk og meteorologer bruker sekvensielle isobariske kart for å se hvordan systemer utvikler seg. Kartene fungerer også som et utgangspunkt for initialisering av numeriske modeller. Moderne versjoner genereres i stor grad av datamaskiner, men det underliggende prinsippet om å koble sammen liketrykkspunkter forblir uendret.

Et godt tegnet isobarisk diagram gir fortsatt et av de klareste øyeblikksbildene av det nåværende værmønsteret.