En utnyttelse utnytter en sårbarhet. Sårbarheten er feilen. Utnyttelsen er verktøyet eller teknikken som bruker den. En bufferoverløp i en webserver er en sårbarhet. En utformet HTTP-forespørsel som utløser overløpet er utnyttelsen. Utnyttelser spenner fra noen få linjer med Python til komplekse kjeder som omgår flere forsvar. Noen selges på undergrunnsmarkeder for millioner. Andre publiseres fritt etter at en leverandør har rettet feilen.

Utnyttelser retter seg mot programvare, maskinvare og mennesker. Programvareutnyttelser er de vanligste. De rammer uoppdaterte systemer, feilkonfigurerte tjenester og nulldagers sikkerhetsproblemer som ingen visste om. Maskinvareutnyttelser retter seg mot fastvare og mikroprosessorer, som Spectre og Meltdown. Sosiale utnyttelser manipulerer folk til å gi tilgang. Livssyklusen til en utnyttelse starter med oppdagelse, går videre til våpenbygging og slutter når leverandøren oppdaterer. Vinduet mellom oppdagelse og oppdatering er farlig. Angripere kappløper om å utnytte sikkerhetsproblemer før forsvarere kan oppdatere. Nulldagers sikkerhetsproblemer er de mest verdifulle fordi forsvarere ikke har noen advarsel. De fleste sikkerhetsbrudd bruker ikke nulldagers sikkerhetsproblemer. De bruker kjente sårbarheter som aldri ble oppdatert. Utnyttelsen var tilgjengelig i flere måneder. Ingen implementerte rettelsen.

Utnyttelseskategorier

• Fjernstyrt – fungerer over et nettverk uten brukermedvirkning
• Lokal – krever tilgang til målmaskinen
• Klientside – retter seg mot nettlesere, e-postklienter og dokumenter
• Nulldags-sikkerhetsmekanisme – utnytter en sårbarhet uten tilgjengelig oppdatering

Oppdatering er kjedelig. Det er også det mest effektive forsvaret mot angrep. De fleste angripere bruker det som allerede fungerer.