Filmklipperen setter sammen opptakene til den endelige klippingen av en film. De samarbeider med regissøren for å forme historien, tempoet og rytmen. De velger hvilke opptak som skal brukes, hvor lenge hvert opptak skal vare, og hvordan opptakene skal ordnes. De er de siste historiefortellerne i prosessen. Filmen er ikke ferdig før klipperen er ferdig.

Klipperens arbeid begynner etter innspillingen. De mottar råopptakene, som kan være hundrevis av timer. De organiserer dem, gjennomgår dem og begynner å sette sammen scener. De samarbeider med regissøren for å finne den beste versjonen av hver scene. De kan klippe ut dialog, omstrukturere scener eller legge til musikk. De kan oppdage at en scene fungerer bedre i en annen posisjon. De kan oppleve at en forestilling er sterkere i en annen vri. Klipperens jobb er å tjene historien.

Redaktøren bruker programvare som Avid Media Composer, Adobe Premiere eller DaVinci Resolve. De jobber med regissøren, lyddesigneren, komponisten og teamet for visuelle effekter. De er involvert i den endelige miksen og fargegraderingen. De er en del av etterproduksjonsteamet, som gjør råopptakene om til en ferdig film.

Noen klippere er kjent for sine særegne stiler. Walter Murch, Thelma Schoonmaker og Michael Kahn er blant de mest berømte. De har formet noen av de mest berømte filmene i historien. Klipperen er filmens usynlige kunstner.