Genomet forteller deg hvilke proteiner som kan lages. Proteomikk forteller deg hvilke proteiner som faktisk er tilstede. Det er storskalastudier av proteiner, inkludert deres uttrykk, modifisering, interaksjon og funksjon. Proteiner er cellens arbeidshester, og nivåene deres endres som respons på sykdom, medisiner og miljø. Proteomikk fanger opp denne dynamiske tilstanden.

Feltet er avhengig av massespektrometri og separasjonsteknikker. En prøve blir spaltet til peptider, separert ved væskekromatografi og analysert ved massespektrometri. De resulterende spektrene matches med proteindatabaser for å identifisere og kvantifisere proteinene. Tusenvis av proteiner kan detekteres i et enkelt eksperiment. Posttranslasjonelle modifikasjoner, som fosforylering og glykosylering, kan også kartlegges.

Proteomikk brukes til å finne biomarkører for sykdom, forstå legemiddelmekanismer og studere proteininteraksjoner. Det brukes i kreftforskning for å identifisere proteiner som driver tumorvekst. Det brukes i mikrobiologi for å studere hvordan patogener reagerer på antibiotika. Det brukes i landbruket for å forbedre avlingers stresstoleranse.

Utfordringene er tekniske. Proteinenes mengde varierer mye, fra millioner av kopier per celle til noen få. Proteiner i lav mengde er vanskelige å oppdage. Dataene er komplekse, og tolkning krever bioinformatikk. Men proteomikk modnes, og den utfyller genomikk og transkriptomikk for å gi et mer fullstendig bilde av biologien.