SQL er standardspråket for spørring og administrasjon av relasjonsdatabaser. Det ble utviklet hos IBM på 1970-tallet og standardisert av ANSI i 1986. Språket har blitt godt brukt. Kjernekommandoene har endret seg lite. SELECT, INSERT, UPDATE, DELETE, CREATE, ALTER, DROP. Disse verbene gjør mesteparten av arbeidet. Alle større relasjonsdatabaser støtter dem. Dialektene varierer i detaljer, men det grunnleggende er konsistent. Lær SQL én gang, og du kan jobbe med MySQL, PostgreSQL, SQL Server, Oracle og SQLite.

SQL er deklarativt. Du beskriver hva du vil ha, ikke hvordan du får det. Databasens spørreplanlegger bestemmer utførelsesstrategien. Denne abstraksjonen gjør SQL tilgjengelig. Det betyr også at to spørringer som stiller det samme spørsmålet kan prestere veldig forskjellig. Planleggeren velger basert på statistikk, indekser og kostnadsestimater. Å skrive effektiv SQL krever forståelse av hvordan planleggeren tenker. SQL har vokst utover grunnleggende spørringer. Vindusfunksjoner, vanlige tabelluttrykk og JSON-operatorer har lagt til funksjoner som en gang krevde prosedyrekode. Noen databaser støtter lagrede prosedyrer og utløsere som kjører logikk inne i databasen. SQL er ikke bare for spørring lenger. Det er et komplett datamanipuleringsspråk. Det er også lingua franca for dataarbeid. Analytikere, ingeniører og forskere snakker det alle. Hvis du jobber med data, lærer du SQL.

SQL-kommandokategorier

• DQL — SELECT, spørredata
• DML — SETT INN, OPPDATER, SLET, endre data
• DDL — OPPRETT, ENDRE, FJERN, definer struktur
• DCL — GJELDER, TILBAKEKALLER, kontrollerer tilgang
• TCL — COMMIT, ROLLBACK, administrer transaksjoner

SQL er dataspråket. Det har overlevd alle konkurrenter og alle spådommer om tilbakegang. Lær det.