En trojaner kamuflerer seg som legitim programvare. Navnet kommer fra den greske myten om trehesten. Brukere installerer den villig fordi den ser nyttig ut. Et gratis spill, en systemoptimalisering, en crackt versjon av betalt programvare. Når den er installert, gjør trojaneren noe helt annet. Den kan åpne en bakdør, stjele påloggingsinformasjon, laste ned ytterligere skadelig programvare eller koble enheten til et botnett. Brukeren ser det aldri komme fordi de inviterte den inn.

Trojanere er en av de eldste kategoriene av skadelig programvare, og fortsatt en av de mest effektive. De utnytter tillit og bekvemmelighet. Piratkopiert programvare er en vanlig leveringsmetode. Det samme gjelder falske antivirusverktøy, ondsinnede nettleserutvidelser og phishing-vedlegg. Trojanere for fjerntilgang, eller RAT-er, er en vanlig undertype. De gir angriperen full kontroll over maskinen: filtilgang, skjermvisning, tastaturinndata og kamera. Noen RAT-er selges kommersielt som overvåkingsverktøy. Andre er bygget av kriminelle grupper og leid ut til tilknyttede selskaper. Deteksjon er vanskelig fordi trojaneren kan kjøre som en legitim prosess. Antivirusverktøy fanger opp kjente signaturer. Atferdsanalyse fanger opp uvanlig aktivitet. Ingen av delene er perfekte. Det beste forsvaret er å ikke installere programvare fra upålitelige kilder. Det høres enkelt ut. Folk gjør det uansett.

Vanlige trojanske typer

• Fjerntilgangstrojaner – gir angriperen kontroll
• Banktrojan – stjeler økonomiske legitimasjonsopplysninger
• Nedlaster – henter ytterligere skadelig programvare
• Bakdørstrojaner – åpner for vedvarende tilgang
• DDoS-trojaner – kobler enheten til et botnett

En trojaner er en løgn. Programvaren lover én ting og gjør noe annet. Brukeren er leveringsmekanismen.