En hash er et fingeravtrykk av data. Mat inn hvilken som helst input i en hash-funksjon, og du får tilbake en streng med fast lengde med tegn. Den samme inputen produserer alltid den samme hashen. Endre ett tegn i inputen, og hashen endres fullstendig. Denne egenskapen gjør hasher nyttige for verifisering. Du kan sjekke at en fil ikke har blitt endret ved å sammenligne hashen med en kjent god verdi. Bitcoin bruker SHA-256. Ethereum bruker Keccak-256. Hver blokk inneholder hashen fra den forrige blokken, som kobler kjeden sammen.

Hasher er enveis. Du kan ikke jobbe bakover fra en hash til den opprinnelige inputen. Det er derfor de brukes til passord og bevis. Minere konkurrerer om å finne en hash under et visst mål. De endrer en nonce, hasher blokkhodet og sjekker resultatet. Prosessen er gjett-og-sjekk i massiv skala. Å finne en gyldig hash beviser at arbeidet ble utført. Å bekrefte det krever nesten ingen innsats. Denne asymmetrien er grunnlaget for proof-of-work. Hash-funksjoner brukes også til å generere lommebokadresser og bekrefte transaksjonsintegritet.

Egenskaper for hash-funksjonen

• Deterministisk – samme inngang gir alltid samme utgang
• Rask å beregne – verifisering er billig
• Preimage-resistent – ​​kan ikke reversere hashen
• Skredeffekt – liten endring i inngang, helt forskjellig utgang

En hash er ikke kryptering. Det er en enveis digest. Det finnes ingen nøkkel og ingen måte å dekryptere.