Et autonomt undervannsfartøy, eller AUV, utforsker havet uten fortøyning og uten pilot. Det har sin egen kraft, navigasjon og sensorer. Det dykker, kartlegger og returnerer til et forhåndsprogrammert punkt. Noen AUV-er opererer i timevis. Andre, som glidefly, driver i flere måneder ved små endringer i oppdrift.

Havet er fiendtlig innstilt til robotikk. Radiobølger beveger seg ikke godt under vann, så GPS fungerer ikke under overflaten. Autonome undervannsfartøy (AUV-er) navigerer ved hjelp av beregningsmetoder, treghetssensorer og akustisk posisjonering. De kommuniserer bare med overflateskip når de kommer til overflaten eller via akustiske modemer. Korrosjon, trykk og biologisk begroing forkorter utstyrets levetid.

Hva AUV-er gjør

• Kartlegg havbunnen med sonar.
• Undersøke olje- og gassrørledninger.
• Søk etter vrakgods og nedskutte fly.
• Mål vanntemperatur, saltinnhold og strømninger.
• Spor marint liv og overvåk fiskeriene.

Autonome undervannsfartøyer (AUV-er) har utforsket under isbremmer i Antarktis, gått ned til vraket av Titanic og hjulpet med å finne de svarte boksene til styrtede passasjerfly. De er billigere og tryggere enn bemannede undervannsfartøyer for mange oppgaver. Hovedbegrensningen er batterilevetid og beslutningstaking. En autonom undervannsfartøy kan ikke be om hjelp når noe går galt. Den må programmeres til å håndtere feil på egenhånd. Det gjør pålitelighetsteknikk like viktig som sensorene og programvaren.