En ikke-fungibel token representerer eierskap av et unikt element. Fungibel betyr utskiftbar. En dollarseddel er fungibel. Én Bitcoin er fungibel med en annen. En NFT er ikke det. Hver token har en unik identifikator og en unik eier. Det gjør NFT-er egnet for digital kunst, samleobjekter, spillelementer, domenenavn og arrangementsbilletter. Tokenen ligger på en blokkjede, vanligvis Ethereum, og eierskapsregistreringen er offentlig.

NFT-boomen i 2021 utviklet seg til et spekulativt vanvidd. Digitale kunstverk ble solgt for millioner. Profilbildesamlinger ble statussymboler. Så stupte prisene. De fleste NFT-prosjekter fra den tiden er verdiløse i dag. Teknologien betyr fortsatt noe. NFT-er løser et reelt problem: å bevise eierskap til en digital ressurs uten et sentralt register. Spillutviklere bruker dem til gjenstander som spillere kan bytte på tvers av plattformer. Kunstnere bruker dem til å selge direkte til samlere og tjene royalties på sekundærsalg. Arrangører bruker dem til billetter som ikke kan forfalskes. Hypen forsvant. Brukstilfellene gjorde det ikke.

NFT-egenskaper

• Unik – hver token har en distinkt identifikator
• Udelelig – du kan ikke eie en halv NFT
• Eierskapsregistrering – lagret på en blokkjede
• Metadata – peker ofte til et bilde eller en fil lagret utenfor kjeden

Ikke alt trenger å være en NFT. En database fungerer fint for de fleste eierskapsregistreringer. NFT-er er fornuftige når du trenger offentlig verifikasjon og ingen sentral autoritet.