Løsepengevirus krypterer filer og krever betaling for dekrypteringsnøkkelen. Det første dokumenterte tilfellet var i 1989, distribuert på disketter. Den moderne versjonen er en kriminell industri. Grupper som LockBit, BlackCat og Cl0p driver tilknyttede programmer. Tilknyttede selskaper bryter seg inn, distribuerer skadevaren og forhandler om løsepenger. Utviklerne tar sin andel. Løsepengekravene har nådd titalls millioner dollar. Colonial Pipeline betalte 4,4 millioner dollar i 2021 etter at et løsepengevirusangrep stengte drivstoffleveranser over hele det østlige USA.

Moderne ransomware krypterer ikke bare. Den stjeler data først og truer med å publisere dem hvis offeret ikke betaler. Denne doble utpressingstaktikken setter press på organisasjoner som har gode sikkerhetskopier. Selv om de gjenoppretter fra sikkerhetskopi, vedvarer datalekkasjen. Noen grupper hopper over kryptering helt og truer bare med å lekke stjålne filer. Responsen har blitt bedre. Sikkerhetskopier er mer robuste. Politiet har forstyrret store grupper. Men problemet er ikke løst. Ransomware-team tilpasser seg, omdøper og returnerer. Det grunnleggende er fortsatt viktig: oppdatering, segmentering, sikkerhetskopiering offline og øving på gjenoppretting.

Viktige punkter om forsvar mot løsepengevirus

• Offline sikkerhetskopier – uforanderlige kopier som ikke kan krypteres
• Oppdatering – lukk sårbarhetene angriperne bruker
• Segmentering – begrens hvor langt skadelig programvare sprer seg
• MFA — blokker legitimasjonsbasert første tilgang
• Gjenopprettingsøvelser – øv på gjenoppretting før den virkelige hendelsen

Å betale løsepengene ved neste angrep. Det garanterer heller ikke at dataene kommer tilbake. Gjenoppretting fra sikkerhetskopi er den eneste pålitelige veien.